Kvasir

Etter sist samling der vi jobbet med lyd og lydprogrammer ble jeg nysgjerrig på hvor jeg kunne finne god musikk som passer til den historien som skal fortelles. Var på nett og snoket litt og kom til at kvasir - lyd er et utmerket sted for å finne små snutter som kan legges til en historie i PhotoStory. Der finnes også mange lyder som kan brukes til lydprogrammet Audaciy.

FotoStory!

Ble inspirert av FotoStory oppgaven og her om dagen laget min sønn og jeg denne korte snutten om våre kjæledyr. Det er min sønn på 8 år som har stort sett gjort alt. Vi fikk ikke til å legge til tale siden vi ikke hadde mikrofon og han var ikke helt fornøyd med musikken. Han ville ha "Jeg vil ha en liten hund" der hundbildene kom, men den kunne vi ikke finne. Nå er han i gang med å lage en historie om familien som han skal gi til besteforeldrene til jul og da skal det bli med rett musikk og tale.

OBS !

I går var jeg på besøk hos min far og han har fått ny datamaskin. Jeg hadde med mine barn og de hadde selvfølelig lyst å prøve nyheten. Som barn flest er de jo født med en datamaskin mellom hendene, så de er ganske drevne. Alt gikk vel og bra helt til minstemann (8 år), kom med et forskrekket utrop. Alt er snudd opp - ned ! Det viste seg at skjermbildet var opp-ned og alt var virkelig i en annen dimensjon. Det er ikke så enkelt å dirigere mus og lese tekst opp ned og med hele familien samlet rundt daten fikk vi trimmet nakkemuskelaturen. Nå var alle råd dyre, bestefar var selvfølgelig bekymret for datens fremtid og resten av de voksne hadde aldri vært ute for denne problemstillingen. Da vi stort sett hadde gått gjennom de fleste innstillinger som kunne tenkes å tilhøre skjermen, så det ganske mørkt ut. Det er da man kan som i "Vil du bli millionær" ha følgende valg, spørre salen, eller ringe en venn..... Vi hadde jo allerede spurt i salen og der var det ingen hjelp å få, så da gjensto det å ringe en venn. Vi er så heldige å ha datakyndige venner, så vi ringte en av dem. Det oppsto latter i røret da problemstillingen ble presentert........men heldigvis var det hjelp å få. Med et enkelt trykk nede på verktøylinjen, eller som det ironisk ble kommentert, oppe i høyre hjørne er det en funksjon der du kommer inn på skjermkortet. Der er det en vei til rotering av skjermbildet - gjort på et øyeblikk. Vi var alle lykkelige og vi var enige om at vi hadde lært noe nytt.

Ideer !

Har vært på de fleste sine sider og det er så mye artig og spennende dere har funnet. Noe er for gøy og andre ting er virkelig brukbart for en videre bruk i skolen.

Var på Silje sin side og fant denne adressen: http://www.lingit.no/produkter/lingspeak/lingspeak_avtale

Dette programmet heter LinksSpeak Arne og er et leseprogram (en kunstig stemme leser tekst). Det er et godt tips å ta med seg for motivasjon til de som har leseproblemer

Den femte grunnleggende ferdighet

Ja, da har jeg lest boka "Den femte grunnleggende ferdighet Portefølje og digitale mapper- et sted for læring". Ut fra det jeg tidligere har skrevet om er jeg på leting etter hva jeg skal bruke det digitale utstyret til, hadde jeg håpet at jeg kunne få noen svar og ideer.

Kunnskapsløftet sier: "I kompetansemålene i lærerplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkeltes fag premisser. De grunnlegende ferdigheter er : å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring.

For å være helt ærlig var jeg ikke klar over at digitale ferdigheter er blitt likestilt med lesing, skriving og regning. Jeg fikk meg en skikkelig aha opplevelse . Jeg skjønner at her må vi brette opp armene å komme i gang..........

Men hvordan ?

Forfatterne av boka sier i innledningen at de ønsker en fornying av praksis og vil flytte fokus fra teknologien til læringsdelen. Og de mener å løse læringdelen med portefølje og digitale mapper.

Det er spennende og nytenkende og jeg ser potensialet i det med å skape et arbeid som skal være under utvikling med tilbakemelding fra medelever og lærere. Jeg liker også det med arbeidsplan der elevene definerer selv hva de kan og hva de ønsker å jobbe videre med.

Så kommer det et men......... Jeg tenker at før man kan begynne med en slik arbeidsform (og forfatterne nevner også det det er viktig å starte i det små) må visse datatekniske ferdigheter være på plass. Dette nevnes lite i boka og det er ikke nevnt hvordan man kan tilrettelegge for arbeid med mapper på ulike klassetrinn. Eksemplene er hovedsaklig rettet mot ungdomstrinnet.

Jeg savner det konkrete rettet mot den praktiske hverdagen om hvordan man går frem og forslag til oppgaver på småskoletrinnet. Det er jo her grunnlaget skal ligge.

Jeg har lyst til å prøve dette med digitale mapper og elevportefølje på mine elever i en liten målestokk (i starten), men ser at vi må øve opp visse tekniske ferdigheter. De går nå på tredje trinn og datahverdagen deres har stort sett blitt brukt til pedagogiske programvarer. Vi må lære å skive tekst, hente bilder/tekst fra nettet og lære å lagre i egne mapper. Elevene må også få sine egne sider og de må få tilgang til de andre elevers mappe. Når det er på plass så tenker jeg at vi kan begynne å arbeide med enkle tema ut i fra tankegangen om digitale mapper og porteføljer.

Veien videre.

Jeg jobber nå ved en liten grendeskole med ca 70 elever fordelt på 1. - 4. trinn. Vi er 9 lærere og 3 assistenter. Vår skole er nok det som beskrives i boka "Den femte grunnlegende ferdighet" som en tradisjonell skole. Vi arbeider etter tradisjonelle vndervisningssystemer og vi følger vel det prinsippet at det vi har gjort før fungerer så hvorfor forandre og lage merarbeid.

Vi har en del digitalt utstyr på skolen, noe gammelt og noe nytt. Vi har 7 bærbare pc og ca 10 stasjonære maskiner, vi har en bærbar prosjektor (litt tung og uhåndterlig), 5 digitale kamera og videokamera. Vi har også montert opp skrivere som er knyttet til alle maskiner. Vi har også trådløst nettverk som etter en rehabilitering i vår fungerer brukbart.

En morsom historie fra da jeg beynnte ved denne skolen høsten 2007. I gangen ved arbeidsrommet sto et stort grått skap, jeg lurte på hva det var for noe ? Jeg spurte flere, men de kunne ikke redegjøre for dette skapet. Til slutt snakket jeg med ikt ansvarlig på skolen og hun kunne fortelle at det var et dataskap og inne i det var det 7 bærbare pcer. Og det var et flott skap, det hadde vært kjempedyrt og kjøpt inn for penger som skolene fikk tildelt for 2-3 år siden for å kjøpe inn digitalt utstyr. Skapet er laget som en ladestasjon for pcene, når de var brukt skulle man sette dem på lading i skapet, så var de klar til bruk igjen. Så var det slik at det går en del strøm for å lade opp disse maskinene og det var ingen kontakt som kunne gi så mye strøm, sikringene gikk i ett. Så enden på visa var at skapet sto i gangen med sine pcer og ble omtrent ikke brukt. Pr tiden er alle pcene tatt ut av skapet og plassert rundt omkring i klasserommene og det eksklusive dataskapet har endt opp som lagerskap.........................

Men for å se positivt på situasjonen så har vi brukbart med utsyr som fungerer og lærene er fornøyde med den situasjonen. Så kommer utfordringen, hva skal vi bruke dette utstyret til ?

Fortsettelse følger......................................

Litt mimring om gamle dager !

Som litt "gammel" og innlosjert i den norske grunnskolen er dette med edb, data, ikt, digitale verktøy osv osv en slags svevende verden som som ikke helt har fått festet seg i oss lærere. I min skoletid på Lærerhøgskolen i Bodø var dette med data ganske ukjent, vi leverte våre oppgaver på papir og var i grunn fornøyd med det. Når vi virkelig skulle gjøre vår flid fikk vi låne en skrivemaskin som kanskje hadde rettetast. Min første maskinskrevne oppgave hadde jeg og en medstudent virkelig lagt flid i. Da vi fikk oppgaven tilbake fikk vi ros for innhold, men siden vi hadde skrevet på to forskjellige skrivemaskiner var jo selfølgelig ikke skrift, størrelse og andre detaljer like samkjørt, det ble trekk på karakteren. Siden den gang har jeg blitt bevisst på layout og presentasjon - så det var ikke så galt at det ikke var godt for noe.

Jeg startet min første jobb som lærer i 1995 i Prosgrunn og på den tiden var det bare kontordamen som hadde en datamaskin. Men etter et par år hadde vi lærere fått 2 maskiner på deling (ca 15 lærere)og vi hadde vært på kurs om hvordan vi skulle slå på maskinen, lage mapper og skrive en tekst. Jeg tenkte at det var ganske kjekt å kunne, men brukte datamaskinen stort sett til å skrive et brev eller to til foreldrene. Men så skjedde det noe.....Vi fikk en invitasjon fra en annen skole om å være med på bowling en kveld. Denne invitasjonen var pent utformet på et A4 ark med maskinskreven tekst og det var lagt inn et bilde av bowlingutstyr. Vi var imponert. Det viste seg at han som hadde laget invitasjonen hadde lært dette av en som jobbet som layout ansvarlig i en avis. Og slik startet min interesse for bruken av data til noe annet en bare å skrive tekst i brevform.